Metallurgens objektive klassifisering av knivstål:
Metallurgens objektive klassifisering av knivstål:
Ulegerte og lavlegerte stål: Karboninnhold på 0,5-1,25%. Seige, liten rustmotstand (ingen), får slitasjemotstand hovedsakelig fra hardheten på stålet. Fine til store kniver og kniver med liten/spiss eggvinkel. De med høye karbonstål må soneherdes. Eksempler: O1, 52100 (kulelagerstål), 5160 (fjærstål), SK7, SK9, SK11 (Stavanger stål) osv. Dette er stålene som er brukt i norske smidde blad.
Lavkarbon, høylegerte stål: Karboninnhold på 0,5-0,8%. Fra svært seige til middels, medium til god rustmotstand (krominnhold fra ca 5% og opp). Også her kommer slitasjemotstanden kun fra hardheten på stålet, men bedre enn de lavlagerte/ulegerte pga det høyere innholdet av legeringselement. Her kan en spiss eggvinkel også brukes. Eksempler: Chipper, INFI, caldie, calmax, CPM 3V, 12C27, Helles laminerte eggstål, og de andre "rustfrie" stålene med under 0,8% karbon.
Høykarbon, høylegerte stål: Karboninnhold over 0,9%. Middels til dårlig seighet. Middels rustmotstand. (Krommet blir bindt opp av karbon.) Svært god slitasjemotstand pga stor andel karbider i strukturen. Krever en hvis eggvinkel for at den ikke skal knekkes, bør ligge over 30-35 grader totalvinkel. Eksempler A2, D2, 440C, ATS34/154CM, S30V, RWL34, Elmax, Vanadis 4 (dårlig rustmotstand). Pulverstålene, de 4 siste i lista, vil være seigere enn tilsvarende legering produsert på "vanlig" måte, men har fortsatt en stor andel karbider som er ugunstig for seigheten i store kniver.
Min subjektive klassifisering:
Egentlig en personlig vil-ha liste, basert like mye på følelser som fornuft. Jeg foretrekker enten gammeldags rustende verktøystål eller moderne pulverstål, og er generelt mindre begeistret for billig rustfritt.
Det gjøres følgende forutsetninger:
- relativt lite blad (dvs en "vanlig" jakt/slaktekniv. For en større kniv til hard bruk ville jeg nesten utelukkende sett på høykarbonstålet i gruppe 3)
- bruksområde: primært skjæring i kjøtt
- viktigste kriterium: evnen til å holde eggen
- brukeren er i stand til å vedlikeholde eggen
- stålet er herdet, anløpet, behandlet riktig
1. Nei, takk.
- "Stainless", "Surgical Stainless", "Rostfrei", "Rost Frei" uten videre forklaring (åpenbart i ingen spesiell rekkefølge). Vet jeg ikke hva det er, vil jeg neppe ha det.
- 420, 420J2
- AUS 4, AUS 6
1b. Ok, da.
- Victorinox' mystiske stål (ihvertfall som brukt av Victorinox)
- Helles mystiske rustfrie
- VG-1, VG-2 (Merk at Cold Steel's oppskrytte San Mai III har eggstål i VG-1)
2. Ja, takk.
- 12C27
- 420 HC
- 440A, 440B, 440C
- N690Co
- AUS 8, AUS 10
- VG-10
- Helles mystiske karbonstål
- S7 ("SR-77") under tvil, i en liten kniv (men gjerne i en stor)
- ATS-34/ 154CM
3. Ja, takk, veldig gjerne!
Omtrent alt av moderne høylegert pulverstål -- eller gammeldags (rustende) høykarbonstål:
Super G1 ("SGPS", "3G" brukt av Fallkniven), Super G2
CPM S90V/S60V, S30V
RWL-34
ZDP-189
Elmax
Vanadis 4 (Metallurgens hjertebarn)
D2
A2
M2, ("HSS")
50100 ("Carbon V")
52100 ("SR101")
"INFI"
CPM 3V, 10V
Jeg forbeholder meg retten til å kjenne mindre til europeisk stål enn amerikansk og japansk; til å like eller mislike en legering på sviktende eller emosjonelt grunnlag; retten til å ta bent ut feil; og retten til å endre oppfatning uten forvarsel.
Legg igjen en kommentar